Moto Guzzi Falcone 500
0/0
Da Moto Guzzi lanserte “flat-single” modellen Falcone 500 i 1950, bygget de en motorsykkel som egentlig var utgått på dato hva angikk design og teknologi. Like fullt ble modellen svært populær til langt ut på 1960-tallet. Hvordan var dette mulig?
Tipo Normale
Ingen skal anklage Moto Guzzi-fabrikken i Mandello del Lario for å kopiere konkurrentene. Fabrikken har helt siden de bygget sin første motorsykkel, Tipo Normale på 498 ccm i 1921, gått sine egne veier, og produsert motorsykler med særpreg. Dette har skaffet merket en tilhengerskare med sans for motorsykler litt utenom A-4. Moto Guzzi var forøvrig den første motorsykkelprodusenten i verden som bygde og tok i bruk egen vindtunnel for utvikling av aerodynamiske egenskaper på sine motorsykler.
Falcone 500; ny, men nostalgisk
Guzzi-fabrikken har siden starten i 1920 vært en trofast leverandør av motorsykler til det italienske forsvaret og politietaten. Under 2.verdenskrig kjørte Mussolinis soldater rundt på slagmarken på militære utgaver av Moto Guzzi. Ser vi nærmere på Falcone 500 som kom i salg i 1950, var den egentlig en videreutvikling av førkrigsmodellen GTW som var utstyrt med den karakteristiske 1-sylindrede motoren med sylinderen liggende flatt fremover. Utviklingen fra 1930-tallet og frem til 1950-tallet var egentlig forsvinnende liten, og det fremstår egentlig som en aldri så liten sensasjon at det lot seg gjøre å produsere Falcone fra 1950 og helt frem til 1967. Modellen hadde noe magisk over seg, og det sterkt nostalgiske designet som preget sykkelen ble høyt verdsatt hos Guzzi-eiere.
Høy toppfart
Tross nostalgisk design sammenlignet med konkurrentene, hevdet Guzzien seg meget bra hva angikk kjøreegenskaper. Ytelsen var grei nok, med en toppfart i standard-trim på rundt 135 km/t. Med stempel, kamaksling og forgasser fra Guzzis egen Dondolino-motor, gjorde imidlertid Falcone hele 170 km/t. Dette ble lagt merke til, og en Falcone i Dondolino-trim overrasket konkurrentene i legendariske landeveisløp som “Milano-Taranto” og klassikeren “Giro d`Italia”.Vi snakker nostalgi i høy fart. Moto Guzzi Falcone har også sin plass i kulturhistorien. I filmklassikeren “The Italian Job” (1969) med Michael Caine i hovedrollen, benyttes en politiversjon av Falcone i en av de spektakulære biljaktscenene i filmen. Falcone ble også en populær modell innen militærvesenet og politiet i Italia. Slike statlige leveranser var et kjærkomment bidrag til den økonomiske bunnlinjen hos Moto Guzzi.
Tipo Sport og Tipo Turismo
Falcone ble etter hvert produsert i to modellvarianter; Tipo Sport med 23 hk og Tipo Turismo med 18 hk. Ulik effekt og noen mindre ytre detaljer er det som i all hovedsak skiller de to fra hverandre. Falcone er intet mindre enn et kunststykke hva angår ingeniørkunst. Dette er finmekanikk på høyt plan, med en detaljrikdom som savner sidestykke i sin samtid. Samtidige tester av modellen preges av sterke subjektive beskrivelser, der det stadig refereres til Falcone-modellens særpreg og sjarme. Muligens så ligger forklaringen i at modellen ble så populær nettopp her, når vi vet at eiere av Moto Guzzi ikke er helt som andre motorsykkeleiere. De vet, og har alltid visst, å sette pris på et særpreg hva angår design i kombinasjon med uortodokse tekniske løsninger!
Tekniske data: Moto Guzzi Falcone 500 Tipo Sport, 1950 modell:
Motor: 1-sylindret 4-takter, “Flat single” OHV.
Slagvolum: 498.4 ccm
Effekt: 23 hk v.4500 omdr.
Dekk foran: 3.50 x 19
Dekk bak: 3.50 x 19
Tank: 17.5 liter
Vekt: 167 kg (tørr)
Toppfart: 135 km/t